Se hvordan noen av dyrene våre ser ut når de har tatt på seg "vinterfrakken".

For både rovdyr og byttedyr er det en fordel å være kamuflert, det vil si å ha en farge som går i ett med omgivelsene. Det betyr at rovdyrene lettere kan snike seg inn på byttet sitt, mens byttedyret på sin side ikke blir så lett sett av rovdyret.

Nett-TV: Se alt av Dyrevenn

I kalde strøk, slik som i Norge, skifter mange dyr farge på pelsen når snøen kommer. Dette skjer helt av seg selv ved at dyrene slutter å produsere stoffet som gjør at pelsen får farge (melatonin) når det blir mørkere, som det jo blir om vinteren.

Noen dyr som lever i områder der det nesten alltid er snø, er hvite hele året. Dette gjelder for eksempel isbjørnen.

Se bildegalleriet med dyr som har på seg vinterdrakten.

Det finnes veldig mange søte dyr, og enda søtere er barna deres.

Her er noen fakta om dyrebarn:

- Elefanter går gravide i 22 måneder, og elefantbabyen som kommer ut er like stor som 30 nyfødte menneskebabyer. Elefanten er helt avhengig av moren sin til den er fem år gammel.

- Bjørnen føder barn om vinteren mens den ligger i dvale i hiet sitt, og barna ser ikke lys før de kommer ut av hiet til våren.

- Løvene lever i flokk, med mange løvinner og en hannløve. Om hannløven mister flokken sin til en ny hannløve kan denne finne på å ta livet av de små løvebarna den ikke er far til.

- Sjimpansens barn må holde seg fast til moren mens hun klatrer rundt i trærne for å lete etter mat. Den sover hver natt i et rede sammen med moren sin til den er fem-seks år gammel.

- Krokodillen legger egg, og de små babyene har en liten tann på snuten som de bruker til å bryte seg ut av egget med når de er klare til å klekkes. Mange fugler har også en slik tann på nebbet sitt.

Se på Dyrevenn for å lære mer om dyr.

Farten teller når det handler om å spise eller bli spist. Det vet disse dyrene!

Mange forskjellige dyr har spesialisert seg på høy fart. Til eksempel jakter verdens raskeste landdyr geparden på et annet av verdens raskeste dyr, thomsongasellen.

For å fange gasellen må geparden løpe enda raskere. Men den klarer ikke å løpe raskt lenge, så derfor er det viktig at gasellen klarer å holde høy fart lengre enn geparden.

Slik kan makten mellom bytte og jeger balanseres i dyreriket.

Se bildegalleriet av raske dyr:

Nett-TV: Se alt av Dyrevenn

Interessert i hundar? Sjå oversikta over dei ti mest populære hundane i landet vårt.

Den mest populære hunderasen i Noreg er schäferhunden. Det er Norsk Kennel Klub (NKK) som har funne ut kva slags hundar vi likte best i 2012.

Har du ein favoritthund? Skriv gjerne i kommmentarfeltet kva slags hund du likar best!

Det finst mange ulike rasekattar i Noreg. Kva slags katt likar du best?

I gamle dagar var det mest for å bli kvitt rotter og mus at ein hadde katt.

I dag vil vi ha katt mest fordi vi likar å vere saman med dei. Det er mange blandingskattar i Noreg, men rasekattar blir meir og meir populære.

Alle rasane har ulike eigenskapar, og då kan det vere lettare for katteeigarar å få akkurat den katten dei ønsker seg. Kanskje det er nokon i familien som er allergisk mot kattar? Eller skal katten berre vere innandørs?

Sjå nokre av rasekattane i biletgalleriet, og skriv gjerne i kommentarfeltet.

Det finnes utallige dyrearter i verden, og noen er farligere enn andre.

Noen dyr har blitt giftige for å beskytte seg, andre har blitt store og sterke for å kunne jakte på store byttedyr. Det som gjør et dyr farlig er ofte det som gjør at dyret vinner kampen om maten og overlevelsen.

Blåringet blekksprut - Sørøst-Asia
Den blåringede blekkspruten er en liten blekksprut. Den er vakker å se på, men veldig giftig. Faktisk er den regnet som et av de giftigste dyrene i sjøen. Den lever for det meste i kystområdene rundt sørlige Australia.
Foto: Anthony Pearson / Flickr

Kasuar - Sørlige Australia
I skogene på New Guinea og deler av Australia kan du finne den store strutselignende fuglen kasuar. Den kan ikke fly, men det gjør den ikke til et lett bytte for det. Om du kommer for nær slik at den blir provosert, kan den angripe og sparke. På føttene har den en knivskarp klo som kan gjøre alvorlig skade.
Foto: Missud / Flickr

Flodhest - Afrika
Flodhestene lever i sjøer og elver sør for Sahara i Afrika. De kan veie opp til 3 tonn, og har en gigantisk kjeve med kjempestore tenner i. Om dagen hviler de i vannet, og om kvelden og natten går de på land for å spise. De er planteetere, men er veldig aggressive om man kommer for nære dem. De er kjent for å være et av de aller farligste store dyrene i Afrika.
Foto: Colorbox

Hvithai - Åpent hav
Den store hvite haien kan bli 6 meter lang, og har en stor munn med en dobbel rad med barberbladskarpe tenner. Når den biter seg fast i byttet sitt rister den hodet fram og tilbake for å rive løs kjøttstykker. Den er en fryktet jeger, og jakter på alt fra små hvaler til sel og tunfisk og sjøfugler.
Foto: Colorbox

Huggorm - Nord-Europa
Den eneste giftige og farlige slangen vi har i Norge er huggormen. Den har et kraftig sikksakkmønster på ryggen, og fargen på slangen kan variere fra hvit til sort. Hvis huggormen føler seg truet av et menneske, kan den bite. Da vil den noen ganger velge å sprøyte inn gift, og den kan i verste fall være dødelig for mennesker.
Foto: Colorbox

Isbjørn - Arktis
Om du går utenfor bebygde områder på Svalbard, kan du være så heldig å møte på verdens største, landlevende rovpattedyr. Da gjelder det å være forsiktig, for en isbjørn kan være sulten og farlig. Den lever av sel som den jakter på isen, men det kan være vanskelig å finne nok mat. En sulten isbjørn er veldig farlig for alt som kommer nær den.
Foto: Colorbox

Krokodille - Afrika
Med hele kroppen under vann, så bare neseborene stikker opp, ligger krokodillen helt stille og venter på sitt bytte. Så slenger den seg opp av vannet for å bite. Den har munnen full av skarpe tenner, og den biter med utrolig styrke. Så ruller den rundt i vannet for å rive av stykker med kjøtt. Krokodillen er også kjent for å passe veldig godt på barna sine.
Foto: JimTheGiantEagle/Flickr

Pilgiftfrosk - Amazonas
I regnskogen i Amazonas kan du finne flere forskjellige arter av denne fargesprakende frosken. Navnet har den fått fordi de innfødte jegerne gnir pilspissene sine på frosken. Da blir pilen giftig, og det er lettere for de innfødte å jakte. Pilgiftfrosken er giftig fordi den spiser giftige maur og insekter. Om en slik frosk blir holdt i fangenskap og gitt vanlige norske insekter å spise, så vil den etterhvert slutte å være giftig.
Foto: Colorbox

Portugisisk krigsskip - Tropiske hav
Portugisisk krigsskip er en manet. Den har en oppblåst utvekst som fungerer som et seil på ryggen. Med dette driver den av sted med vinden. Den har lange tentakler under seg. Disse er giftige for at maneten skal drepe og spise fisk som kommer nær den. Men denne farlige maneten er veldig sjelden i kalde vann slik vi har i Norge.
Foto: Towle N/Flickr

Skorpion - Subtropisk til tropiske strøk
Det finnes nesten to tusen forskjellige arter av skorpioner over hele verden. Bare tjuefem av dem er dødelige for mennesker, og disse lever ikke i kalde strøk. Skorpionen er i familie med edderkoppen. Den har åtte ben og en lang hale med en giftig klo på. Halen holder den fram over kroppen. Det som gjør en skorpion ekstra farlig er at den trives veldig godt i små mørke rom. Derfor er det ofte at skorpioner kryper ned i skoene som noen har satt fra seg inne i eller utenfor huset.
Foto: Colorbox

Steinfisk - Indopasifiske hav
Steinfisken er en av de aller giftigste fiskene som finnes. Den ligger helt stille nede på bunnen, kamuflert som en sten.Den er veldig vanskelig å se, derfor kan man lett trå på den. Om steinfisken blir trått på skyter den opp piggene den har på ryggen, og disse inneholder en gift. Giften er ekstremt smertefull, og i noen tilfeller dødelig.
Foto: Colorbox

Tiger - Asia
Tigeren er den aller største av de ville kattene. Den kan bli over tre meter lang, og veie over tre hundre kilo. Den bor i områder hvor det også bor mange mennesker, derfor er det ikke uvanlig at tiger og mennesker møtes. Tigeren jakter på store hjorte og ku-lignende dyr, som den sniker seg innpå og overfaller i et byks.
Foto: Moni Sertel / Flickr

Mygg - Hele verden
Myggen i seg selv er ikke så veldig farlig, selv om den er ganske irriterende. Men når hunnmyggen stikker for å suge blod, kan den ha med seg sykdommer som du kan bli smittet av. Den aller farligste av disse sykdommene er malaria. Heldigvis finnes det ikke malaria i Europa og Norge, men om du skal til land som ligger rundt ekvator må du ta medisiner før du reiser. Da blir du ikke syk av malaria.
Foto: Colorbox

Menneske - Hele verden
Mennesket er nok det aller farligste av alle dyrene på jorden. Med sin store hjerne og sin utrolige evne til å lage verktøy, har mennesket spredd seg over hele jorden. Mennesket er sannsynligvis den dyrearten som er ansvarlig for å utrydde flest andre dyrearter.
Illustrasjonsfoto: Kevin Chang / Flickr

Insekter som likner blader, øgler som skifter farge - se dyrenes kamuflasjetriks!

Nett-TV: Se alt av Dyrevenn

Å kamuflere seg betyr å forkle seg slik at man går i ett med omgivelsene og ikke blir sett. Noe av det mest utrolige i dyreriket er hvordan enkelte dyr bruker kamuflasje for å gjemme seg. Noen ønsker å skjule seg for rovdyr, for å unngå å bli spist. Andre er rovdyr selv, som ikke vil at byttedyrene skal oppdage dem når de er på jakt.

Se alle bildegalleriene våre fra dyreriket

Dyrene kamuflerer seg ved å etterlikne både farge og form på miljøet rundt. Noen forklednings-eksperter - slik som kameleonene - klarer å skifte farge på huden etter omgivelsene. Det finnes til og med dyr med kropp som ser akkurat ut som blader, pinner eller grener.

I bildegalleriet under ser du noen av dyrerikets aller beste kamuflasjetriks:

Store dyr, rare dyr, farlige dyr, flinke dyr og søte dyr - vi har samlet alle!

Fram med forstørrelsesglasset! Det kan du nemlig trenge om du skal få øye på noen av dyra i ukas bildegalleri, som handler om små, bitte små og helt mikroskopisk små dyr.

Tenk deg en hest som er mindre enn de fleste hunder! En hund som får plass i den ene hånden din? Eller øgler og frosker som er mindre enn en fingernegl.

Ta en kikk på noen av verdens minste dyr i dette galleriet:

På gårder rundt om i Norge kan vi finne mange forskjellige dyr.

Noen av dem har vi for å spise, andre produsere melk eller ull eller egg slik at du skal få klær og mat. Noen bruker vi som arbeidskraft.

Her kan du lære litt om alle de norske husdyrene.

Foto alle bilder: Colourbox

Snart er det klart for en ny sesong med Dyrevenn med en ny programleder. Hun heter Malin Hovland Hellebø er 24 år og kommer fra Lærdal.
Egentlig er Malin musikklærer, og liker veldig godt å spille bassgitar.

Tidligere har Dyrevenn vært produsert i Tromsø, men nå har programmet skiftet beite og skal lages av en helt ny redaksjon i Bergen.

Premièren fra Bergen kan du se i september, men før det kan du bli litt bedre kjent med Malin - se video under.

Se Dyrevenn på nett og mobil, eller på NRK Super onsdag 4.september kl.19.

I kveld starter en splitter ny sesong med Dyrevenn på NRK Super, men allerede NÅ kan du se første program i nett-TV!

Utover høsten kommer programleder Malin til å treffe mange gøyale dyr og eierne deres. I første program blir du kjent med Solveig og kjæledyret hennes, sauen Lambi.

Visste du forresten at sauen var blant de aller første dyra som ble tilpasset til et liv som husdyr, og har vært holdt som husdyr i mer enn 10 000 år?

Se bildegalleri:

Hovedoppgaven til sauen her til lands er å produsere kjøtt for oss mennesker, den passer også godt på naturen vår ved å beite og gresse slik at ikke landskapet vårt skal gro igjen. Sauen gir også fra seg deilig ull og skinn som vi kan kle oss med.

Hannen kalles bukk eller vær, hunnen kalles sau eller søye og avkommet er lam. Det finnes mer enn 200 raser på verdensbasis, i Norge har vi cirka ti raser. Om sommeren teller vi omtrent 2,3 millioner sauer i Norge.

Ny sesong av Dyrevenn kan du se onsdag 4. september kl. 19.00 på NRK Super, eller se her på nettet allerede nå!

Kilde: Wikipedia og Arne Flatebø, rådgiver i Norsk Sau og Geit

I onsdagens Dyrevenn møter vi Amalie og hennes marsvin. Hun forteller at marsvin kan snakke med hverandre med lyder og kroppspråk. Marsvin er flokkdyr som ikke trives alene, så skal man ha marsvin bør man ha minst to stykker.

Til forskjell fra andre gnagere som mus, rotter eller hamster bruker marsvin mange ulike lyder når de snakker sammen.

Disse er lette å kjenne igjen for oss mennesker. Derfor kan det virke som at de snakker mer sammen enn andre arter, men det finnes det ikke bevis for. Marsvin bruker også kroppen for å uttrykke seg. Noen stillinger er lette å kjenne igjen:

Det foregår mye kommunikasjon dyra i mellom som vi tobente ikke ikke helt forstår. Kanskje er det derfor det er så spennende å se på dyr?

Marsvin kan se veldig forskjellige ut:


Få med deg neste episode av Dyrevenn onsdag 11. september kl. 19.00 på NRK Super.

Kilde: vetrinær Julie Grell, Storo Dyreklinikk, Norsk Marsvinklubb og Wikipedia.

Se ukas Dyrevenn her!

I Dyrevenn denne uka møter vi André. Han har høner, men han får også besøk av andre dyr. En andefamilie kommer ofte innom – for å kvekke litt med hønene kanskje? Men høner kakler jo, så de skjønner vel ikke et kvekk av det endene sier?

Det er faktisk slik at alle fuglearter har sitt eget språk som bare den arten forstår. Men det finnes også et felles fuglespråk som alle fugler kan. Hvis ei kråke oppdager fare så kan kråka varsle spurver og kjøttmeiser i nærheten slik at de kan komme seg i sikkerhet. På fellesspråket kan fuglene også si hva slags fare som truer, enten det er en hauk, et ekorn eller en rev som lurer i buskene.

Noen fugler er riktig så utspekulerte. Kjøttmeisen kan finne på å bruke fellesspråket for å lure andre fugler. De skriker: -Fare på ferde! Så forsvinner alle fugler vekk fra bærbusken de sitter i, og kjøttmeisen får spise i fred. Hvis fuglene ikke flykter risikerer de å bli mat for Mikkel Rev! André har nemlig også hatt besøk av rev. Og en av revene har bestefaren hans stoppet ut.

Se her hvordan et dyr blir stoppet ut:

Kilde: Ornitolog Frode Falkenberg og Nysgjerrigper.no

Se denne ukas Dyrevenn her!
Denne uka handler det om små, slimete dyr.

Vet du hva forskjellen er på frosk og padde? Begge lever både på land og i vann, og tilhører en gruppe dyr som kalles amfibier. De legger eggene sine i vann, og når de klekkes blir de til rumpetroll som svømmer omkring i vannet.

Så vokser rumpetrollene seg større og blir til små frosker eller padder som både kan svømme og hoppe opp på land.

Men hva er forskjellene?

- Padda lever mer på land enn frosken
- Padda kravler mest mens frosken hopper mest
- Padda er tørr og vortete mens frosken er slimete og glatt
- Padder skiller ut giftig slim, men det gjør ikke froskene - i Norge.

Det finnes mange giftige froskearter ellers i verden, men ikke i Norge. Her har vi tre froskearter; damfrosk, spissnutefrosk og buttsnutefrosk, og en paddeart. Norpadde heter den, eller Bufo Bufo.

Padder overvinterer på land, men når våren kommer legger de ut på tur for å finne vann hvor de kan legge egg.

Kilde: Norsk zoologisk forening

Se hvor smart hunden Kelly er - i ukas Dyrevenn!

Det er ikke så vanskelig å lære hunder å sitte, ligge, gi labb og hente avisen. Hvis du prøver det samme med en katt, er sannsynligheten stor for at du vil få problemer. Men betyr det at hunder er smartere enn katter?

Selv om Hunder og katter er forskjellige har de en del tilfelles. Både hunder og katter er rovdyr, som betyr at de jakter på andre andre dyr og spiser dem. Når rovdyr er ute på jakt, må de være raske til å bestemme seg for hva de skal gjøre for å klare å fange byttet, og dette har vært med på å gjøre dem smarte. Ellers har hunder og katter til felles at de har nesten like stor hjerne i forhold til kroppen. Men de hvordan de bruker den, er forskjellig. Hunder er veldig sosiale, og de bruker mye krefter på å forholde seg til andre dyr og mennesker. Katter derimot, de bruker hjernekraften på seg selv.

Hunder og katter bruker intelligensen sin på forskjellig måte, og det er vanskelig å sammenligne ulike arter og avgjøre hvem som er smartest. Noen britiske forskere som jobber med å måle dyreintelligens mener at det kan være lurere å studere hvordan hjernen ser ut inni enn å se hvordan dyra bruke hjernen til å løse oppgaver, for å finne ut hvor intelligente de er.

Hva mener du?

I denne ukas Dyrevenn handler det om hunden Kelly som er flink i sporten agility. I denne sporten handler det om for hunden å komme feilfritt gjennom en hinderløype sammen med eieren sin.
Her kan du se han i ukas Dyrevenn!

Kilder: L. Chittka, S. J. Rossiter, P. Skorupski, C. Fernando, What is comparable in comparative cognition, Royal Society, august 2012 (sammendrag), videnskab.dk, Forskning.no

Tigerpytonen er en av verdens største slangearter, og den kan bli opptil sju meter lang. På Akvariet i Bergen bor det en tigerpyton. For ikke lenge siden la slangen egg, ikke mindre enn 40 stykker!

Men akvariet kan ikke passe på så mange slanger, så bare noen få unger vil få se dagens lys. Hvordan ungene klekkes og kryper ut av egget for første gang kan du se her i denne ukas Dyrevenn.

Tigerpytoner lever naturlig i India, på Java og på Malayahalvøya. Det er ikke lov å importere den til Norge for å ha dem som kjæledyr. Likevel finnes det ca. 1000 tigerpytoner her i landet, disse er smuglet over grensa, og er her ulovlig.

Se også: Hvordan spise uten å tygge?

I Europa er det bare Island og Norge som har forbud mot å ha slanger som kjæledyr. Tigerpytonen er ikke giftig, den kveler byttedyrene den skal spise. Den kan være farlig for mennesker fordi den kan bli så stor.

Kilder: Mattilsynet.no og Herpetologisk.com

Send inn bilde av deg selv!
Hvis du har hund, send inn et bilde av deg og hunden din! Da viser vi bildet her på nettsiden, og alle kan få stemme over om de synes dere ligner.

Send inn til: svar@nrk.no, skriv "Hunden min og meg" i emnefeltet på mailen.

For at vi skal vi skal kunne vise bildet av deg på nett må du skrive telefonnummer og navn på en av foreldrene dine i mailen slik at vi kan ringe og bli sikre på at det er greit.

Her ser du Malin i Dyrevenn, og hunden hennes Luna. Mange synes at hund og eier er like, synes du Malin og Luna ligner?


Flere forskere har undersøkt om det er likhet mellom hund og eier, blant annet ved å gi ei gruppe folk oppgaven å koble bilder av ukjente hundeeiere med hunden deres. Gruppa klarte oppgaven flere enn halvparten av gangene, og det kan bety at det finnes en likhet.

En av grunnene til dette kan være at folk velger hunder som passer stilen de har. En undersøkelse har også vist at folk skaffer seg hunderaser med personlighet lik seg selv.

Dyrevenn denne uka skal hunden til Malin bo på hundehotell for første gang. Her kan du se hvordan det går fra kl.1900.

Kilder: bathspa.ac